Isaac Asimov og P.K. Dick

Asimov og sine Robot-historier har alltid vært en av de store fasinasjonene mine i literaturen. De 'doomsday' scenarionene, med robotere som overtar verden, eller mennesker som fremkaller en revolusjon i roboter, er og har vært veldig stimulerende for meg.

Phillip K. Dick, og sine (vanligvis 'doomsday') historier fascinerer meg først og fremst fordi de er så rare, og fremmedaktige. Dick skriver mye i post-war scenarios hvor menneskeheten holder på, eller nesten har ødelagt seg selv. Men mest fascinerende i denne historiene er, at de blir fortalt av vanlige mennesker som egentlig ikke har noen ting med alt dette å gjøre.

Det er en ting som forbinder disse to forfattere:
Det har blitt forsøkt å lage filmer av korthistoriene deres, og resultatet var nesten bare grusomt.

Asimov:
The Bicentennial Man(1999): En film, som ikke i det hele tatt treffer meningen i historien...

Nightfall(2000): Ditto, men denne filmen er også teknisk dårlig

I Robot(2004): Denne fimen hadde sin sjarm, men kan på ingen måte møte historiens kvalitet


Dick:
Blade Runner(1982): Denne Filmen er bra. En av de få...

Total Recall(1990): Også i denne filmen blir en bra historie slaktet og omgjort i en dårlig actionfilm

The Minority Report(2002): En Film, som føltes bra ut i begynnelsen, breder ut historien alt for lenge...


Paycheck(2003): Crappy film...


Så hvorfor er det, at de mest geniale ideer blir ødelagt av Hollywood? WHYYYYYYYYY