onsdag 28. november 2007

Snø

Endelig snø... Grunnen til, at jeg kom til dette landet (ikke bare det, visst).
Jojo, det er ikke så mye ennå, men det skal nok blir en del, og for meg er det ikke så viktig hvor mye det er, så lenge det kommer.

Jeg elsker særlig, at verden blir stillere. Egentlig er det usanynlig at det skulle sjker, men det gjør det. Stillere og snillere. En myk versjon av vår by, med melistopper på husene og snøkristaller på fingerspissene.

Det var akkurat det jeg tenkte, rett før jeg glei ut og landet på bakken.
Livet er urettferdig

tirsdag 27. november 2007

JOBBE! SNART EKSAMEN!

Det er helt utrolig, hva jeg kommer på, for å slippe å jobbe.
Å skrive i bloggen for eksempel. Hvorfor er det greit å jobbe et helt semester, og ikke lenger, når det går mot eksamen? Jeg synes det er urettferdig.

I morgen blir det ratatuille (nei, ikke filmen, maten) og jeg gleder meg ti det. Igjen en mulighet å slippe å jobbe.

Latskap... Det blir bare flere og flere timer med menigsløs nettsjekking og meningsfulle samtaler
i dag. Hvis jeg ikke klarer å jobbe. Men da: Var det ikke noe spennende på denne netsiden for 2 minutter siden?

fredag 23. november 2007

Isaac Asimov og P.K. Dick

Asimov og sine Robot-historier har alltid vært en av de store fasinasjonene mine i literaturen. De 'doomsday' scenarionene, med robotere som overtar verden, eller mennesker som fremkaller en revolusjon i roboter, er og har vært veldig stimulerende for meg.

Phillip K. Dick, og sine (vanligvis 'doomsday') historier fascinerer meg først og fremst fordi de er så rare, og fremmedaktige. Dick skriver mye i post-war scenarios hvor menneskeheten holder på, eller nesten har ødelagt seg selv. Men mest fascinerende i denne historiene er, at de blir fortalt av vanlige mennesker som egentlig ikke har noen ting med alt dette å gjøre.

Det er en ting som forbinder disse to forfattere:
Det har blitt forsøkt å lage filmer av korthistoriene deres, og resultatet var nesten bare grusomt.

Asimov:
The Bicentennial Man(1999): En film, som ikke i det hele tatt treffer meningen i historien...

Nightfall(2000): Ditto, men denne filmen er også teknisk dårlig

I Robot(2004): Denne fimen hadde sin sjarm, men kan på ingen måte møte historiens kvalitet


Dick:
Blade Runner(1982): Denne Filmen er bra. En av de få...

Total Recall(1990): Også i denne filmen blir en bra historie slaktet og omgjort i en dårlig actionfilm

The Minority Report(2002): En Film, som føltes bra ut i begynnelsen, breder ut historien alt for lenge...


Paycheck(2003): Crappy film...


Så hvorfor er det, at de mest geniale ideer blir ødelagt av Hollywood? WHYYYYYYYYY

torsdag 22. november 2007

Cthulhu

Mens vi spillte brettspill sett i Cthulhu-universet, stå i mange eventyr og seiret over Ithaqua til slutt, kom vi på en figur, som er vel den mest skremmende figuren i historien:
The suicide Strangler!

Men jeg leter fortsatt etter et bilde av ham. Hvis noen har en forslag, kjør på!

tirsdag 20. november 2007

Radio og underlige podcaster

Jeg tilstar det:
Jeg er alt for glad i podcaster.

Det høres kansjke ikke alt for farlig ut, podcaster koster jo ingenting (bare tid) og de podcastene jeg hører på er heller ikke alt for nerdete (de jeg hører på kommer stort sett fra eksisterende radioprogrammer). Men de spiser tid, og tar oppmerksomhet fra de viktige tingene i livet.

Særlig liker jeg 'hr2 - der Tag' podcasten. De pene, morsomme, politiske, interessante, kuriose og nye nyheter blir opplyset fra alle posisjoner og etter en time tror man at man vet alt om saken.

Kjedelig: Den er på tysk.
Det er vel hovedproblemen med å sitte mellom to språk og to kultursoner: Man kan ikke forklare alt som er bra på tysk til de, som ikke kan tysk, og heller ikke det som er norsk til de, som ikke kan det...

'Don´t you worry about Planet Express, let me worry about blank!'

mandag 19. november 2007

Å ha besøk

er veldig morsomt, ikke bare fordi jeg lever helt alene i en by jeg har ingen slektninger i, men også fordi det er gøy å møte gamle venner.
Og det er kjempegøy å vise byen til folk, ser på fotballkamp sammen (selv om den ikke gikk som forventet og håpet) og drikke øl som er (etter gjestene) så dyr som gull.

Men det er også kjempeanstrengende ikke å ha helgen for seg, ikke å kunne avslappe fordi gjestene må underholdes og ikke å kunne møte med folk man eller gjerne hadde møtt (en gang til).

Særlig på fest, med ellers bare nordmen, kommer skyldfølelsen opp som en for gammel egg med for mye øl eller pudding med salt isteden for sukker, hver gang vennen (som selvfølgelig ikke snakker norsk) sitter i hjørnet og ser i lufta. Kommentaren 'nei, nå snakker vi norsk igjen' blir man lei av også etter hvert. Moralen: Neste gang skriver jeg en liten norskkurs for lomma og gi det til alle gjester jeg får.

Men nå er leiligheten min igjen, og jeg er fri FRIIIIIIIIIIIII

torsdag 15. november 2007

Dagens Event

I dag er det ikke noe spesiell bra dag. Egentlig er det ikke en gang en dårlig dag. Dagen minner litt på popmusik: Ikke særlig fint eller spennede, men heller ikke distraherende.

Det er ikke mulig å jobbe i dag, men det er heller ikke mulig å har det gøy.
Egentlig er det ikke fint ikke å jobbe, vi HAR eksamen snart...


Men i kveld blir alt bedre, eller i hvert fall anderledes. Er det ikke det bestevenner er for?

Kanskje det hjelper med kakao, brødmat, tv-serier og sjokolade.

onsdag 14. november 2007

how to be good

- Stå opp klokken halv sju for å slå av klokka, vent i to sekunder, legg deg til å sove igjen.
- Våkne igjen to timer senere, bruk så mange banneord du kan samtidig
- Kom deg ut av huset uten å spise
- Hast til T-banen og nesten besvime av sult, bare for å skjønne at det er lørdag og du har ingen terminer
- Kom deg hjem igjen, spis frokost, slapp av, se på kalenderen og dør av skrek, fordi du hadde eksamen for to timer siden

Så fortell meg: Hvorfor er akkurat denne drømmen, som kommer tilbake hver natt i det siste?

tirsdag 13. november 2007

i dag: Gebet av Robert Gernhardt

I min funksjon som formiddler mellom norsk og tysk kultur, presenterer jeg en dikt av Robert Gernhardt, som bertyr mye for meg:

Gebet
Lieber Gott, nimm es hin
dass ich was besondres bin!
Und gib ruhig einmal zu
dass ich klüger bin als du.
Preise künftig meinen Namen.
Denn sonst setzt es etwas.
Amen

-Robert Gernhardt

I min funksjon og så videre, har jeg prøvd å oversette dette til norsk (og hvis du har prøvd det vet du, at det er veldig vanskelig). Så det er vel min oversettelsesforsøk:

Bønn

Kjære Gud, tål det bra
hvor besynderlig jeg er
Og du er, vedstår det deg,
ikke klokere enn meg.
Mitt navn skal DU nå lovprise
hos deg blir det ellers krise.


Oversatt av Paul Bätzing med hjelp av Selveste Sigurd Skaard Tjemeland

mandag 12. november 2007

Å se på

alle Star Wars filmer i to dager er sansynligvis en vanlig idé mellom nerds.
Vi klarte det, vi også.
Ok, halvparten av gjestene var ikke tilstedet på søndag for de beste to filmer (if anybody is going to ask which ones: I went to Kindergarden with you!!!) og det var ikke nok cola for en nerdetreff, men ellers var det veldig nerdete.

En annen ting var quotation, som var eksessiv (og det skal selvfølgelig være det med nerds). En ikke nerd har ikke noe fred i denslags selskap (elle, for å sier det med et link: http://xkcd.com/307/).
Hvorfor i all verden MÅ enhver mann kunne alle sitater av alle filmer han har sett, hørt av eller lest en avisreport om for noen år siden? Hva er verdien med å går rundt i verden med halvparten av hollywoods dårligste filmdialoger i hodet?

Vi vet alle sammen at grunnen er:
It is pretty snappy, eh, first officer?

eller kanskje ikke...



Hint: Good Will Hunting

fredag 9. november 2007

Mathematik versus matematikk

Hvordan er det at folk flest (å, hvordan jeg hater generalisering) enten elsker eller hater matematikk? Hvorfor får jeg hver gang jeg forteller om min studiefag (fysikk) enten 'respekt, hater det' eller 'supert, jeg studerer /set inn et vilkårlig naturvitenskapelig fag/'?

Bare en, EN gang i mitt (ikke veldig gammel) liv vil jeg høre svaret
'Det vet jeg ingenting om, så spennende, fortell'
eller
'uh, hadde jeg i skolen og likte det, men nå kjører jeg liljetransporten fra barcelona til marokko, og du vet vel at det er viktigere enn å fulfille sine egene drømmer og ønsker.
Selv om liljelukten er så...' go så videre

Jeg har gått i skolen, og jeg kan jeg forstår hvordan man kan hate et stakkars uskyldig skolefag.
Jeg er sikkert på at vi alle har opplevt denne momenten i matematikkundavisningen, når man begynner å sove, detter ned fra stolen og våkner først 2 dager senere i et sykehjem med kraniebrudd og ingen huskommelse av livet sitt.
Men er det nok for å hate faget i hele sitt liv? Kansjke.

Egentlig ville jeg skrive om ordet. Og hvorfor jeg synes oversettelsen er rar. Men plassen er full, jeg er trøtt og livet roper. Etter hvert blir tyskere trøtte de også!

torsdag 8. november 2007

På min haug

av gamle hefter og blad papir, fant jeg følgende dikt:

There is more to a country than the weather in spring.
There´s also the landscape, the mountains, the shore.
As i see Norway from an eagels Wing,
I never want to leave no more.

Ikke akkurat Goethe, men heller ikke grusomt...
Ok, den tredje linien er grusomt og konstruert, og derfor vil jeg endre den.
Men hva skal jeg sette inn?
And I eat so much, I'm the beagles King? altfor mye om mat...
As I´m hoping just online on the lowest PING? Too nerdy... og det passer ikke i rytmen...
As I'm sitting here drunken, not stopping to sing? Norge har ikke det beste image, det er kannskje lurt ikke å gjør det verre...
Do you drink kappasoosa or eat Kappakrim? Hva faen skal det betyr?
Dere kan vel se at jeg trenger hjelp. Så hvis noen har en idé (og hvis dikten blir mindre rar, enda bedre...), så skriv det i en kommentar... Vinneren får diktet viet til seg ;-)

onsdag 7. november 2007

En liten tysker

hadde en gang prøvd, å komme seg ut av sin liten by i sin liten tyskland.
I stedet for det, havnet han i Oslo (though luck...)
Hvis du, derimot, komme fra det store Norge og finner feilene i setningene mine (nei sigurd, jeg mener ikke deg...), kan dere beholde dem og lage en fin middag av det... Etterpå skriver dere da en kommentar og retter opp feilene mine... Vær så snill..

Hva jeg vil skrive om? Om tyskernes kampen for likestilling på det store universitet i Oslo.


p.s.: Selvfølgelig ER jeg allerede likestillt, men jeg er så liten og verden er så stor... Forholdsvis stor... La oss sier, forholdsvis mellomstor, men videre skal jeg ikke gå!